|
|
Bynesingen Ann-Elin Winsnes Slettahjell mener at vi må vise respekt for mottakerne og regleverket i mottakerlandene når det skal sendes klær og andre forbruksvarer til fattige og syke i andre land. Selv har hun vært engasjert i oppbyggingen av diakonisykehuset i Estlands hovedstad, dit det er sendt flere titalls trailere med nødhjelp de siste årene.
Hun er en av veteranene i hjelpearbeidet i det tidligere kommuniststyrte Øst-Europa, og har de siste seks årene vært aktivt med på å bygge opp et diakonisykehus i Estlands hovedstad Tallinn. Sammen med et stort antall frivillige, blant annet mange i Heimdalsområdet, er det gjennom årene sendt over et titalls trailere med innsamlede klær og sykehusutstyr. - Er alle papirer i orden og mottakerapparatet på plass er det ingen problemer med å få hjelpen fram dit den trengs. Men vi må ha respekt for mottakerne og reglene i de landene vi arbeider, sier Ann-Elin Winsnes Slettahjell som senere denne uka reiser over til Estland dit en ny trailer med innsamlede gaver fra Trondheim også er på veg. |
|
Ann-Elin Winsnes Slettahjell kom første gang i kontakt med hjelpepleierskolen ved diakonisenteret i Tallinn via jobben med utdanning av hjelpepleiere ved KVT på Tiller. Gjennom et prosjekt i regi av Lovisenberg Menighetssøsterhjem, der hun satt i landsstyret for søsterhjemmets Diakonifelleskap, reiste Ann-Elin med KVTs hjelpepleier-elever som hadde sin praksisplass i Estland. Senere ble det også sendt sykepleierstudenter til praksisplasser ved det svært nedslitte og dårlig utstyrte diakonisykehuset i Tallinn. Gjennom et samarbeid med helsedepartementet i Norge ble Østersjøsamarbeidet etablert, noe som utløste økonomisk støtte til et omfattende prosjektarbeid for å bedre både bygningsstandarden og helseforholdene i nært samarbeid med sykehusets eier, Den Estiske Evangeliske Kirke. Tenk på mottakerne - Er det fortsatt behov for å sende hjelp til Estland? - Ja, all hjelp kommer til nytte i Estland som i dag styres av markedsøkonomi og så langt selv ikke satser så mye på velferd, noe som rammer de syke og fattige. Det er mange frivillige i Norge som sørger for å organisere innsamling av klær og utstyr som sendes over med trailere til Estland. Av respekt for folks behov for å bevare verdigheten i en vanskelig livssituasjon har vi valgt å opprette fire bruktbutikker i Tallinn der de for en billig penge kan skaffe seg varme klær og andre forbruksvarer. Disse bruktbutikkene gir dessuten sårt tiltrengte arbeidsplasser i et land som sliter med stor ledighet. Men jeg vil oppfordre alle som gir gaver om å tenke på mottakerene, og at alt som leveres Estlandshjelpen pakkes direkte på trailerne uten at kvaliteten sjekkes før avreise. Det er ikke kjekt å oppleve at hjelpesendingen av og til inneholder ting som ikke kan beskrives på annen måte enn som ubrukelig søppel, sier Ann-Elin Winsnes Slettahjell som ber om at det som leveres er helt og rent. Estlandshjelpen, som gjennom mange år har sendt et stort antall trailere med nødhjelpsvarer har ikke opplevd problemer med å få sendingene fram til mottakerne. – Vi må vise respekt for mottakerne, og de reglene som er i mottakerlandene. Er alle papirer i orden på forhånd og et mottakerapparat på plass er det få problemer med å få disse sendingene frem til dem som trenger hjelpen, sier Slettahjell. Nye prosjekter Prosjektet som hun har vært leder for de siste årene kom i gang gjennom et samarbeid mellom diakonisykehuset i Tallinn, Lovisenberg Diakonale sykehus, Menighetssøsterhjemmet og helsedepartementet i Norge. Task Force, var et hygieneprosjekt, men sykehuset ønsket også hjelp til å bygge opp en hospice-enhet for alvorlig syke og døende. Da det var greit for departementet hjemme i Norge at dette ble innlemmet i prosjektet ble arbeidet satt i gang også med denne avdelingen. – Med i alt 8,4 millioner kroner bevilget fra helsedepartementet, Menighetssøsterhjemmets hovedstyre og Kjell Magne Bondeviks fond kunne vi både begynne rehabiliteringen av sykehuset som blant annet fikk nye skyllerom, nytt kjøkken, nye bad og toaletter, og starte en omfattende undervisning og opplæring av personalet, forteller prosjektlederen som har brukt de siste seks årene på å bygge opp diakonisykehuset i Tallinn. Sykehuset har i dag 75 senger fordelt på 3 avdelinger, en dement-enhet med 23 senger, en langtidsavdeling med 40 sengeplasser og en stab på 60 personer. Nå er det vanskelig å måle resultatene av arbeidet som er gjort, men vi kan både se og kjenne en forandring i avdelingene. Pasientene er friskere og mer fornøyde. Også pårørende er svært godt fornøyd med den omsorgen og pleien som gis ved sykehuset. Nye rutiner og ny kunnskap er innarbeidet, avdelingene er rene og ryddige og prosjektet er blitt et eksempel for andre sykehus i Estland, konstaterer prosjektlederen som allerede er i gang med en utvidelse av prosjektet i Tallinn og et nytt prosjekt i byen Narva på grensen til Russland. Mye sosial nød - Vi er i gang med planene for nye prosjekt blant annet finansiert Med EØS-midler som Norge har gitt til nye EU-land, og Estland ble jo medlem av EU våren 2004. Med tanke på all kontakten mellom landene som vi har i dag er det viktig å forebygge gjennom å redusere smittsomme sykdommer. Derfor har vi planlagt å bygge opp en by med 67.000 mennesker og mye sosial nød. Denne byen har stor arbeidsledighet, sliter med alkoholisme og mye hiv og aids, faktisk den høyeste raten i hele Øst-Europa. Spesielt blant de unge er andelen hiv-smittede svært høy. Vi har planer om å bygge en hospic-enhet med 20 senger og rehabilitere infeksjonsavdelingen, noe som det er stort behov for å gjøre. Vi skal følge det samme opplegget som ble brukt i Tallinn. Denne gangen skal vi ikke sende personalet til Norge for praksisopplæring, men benyttet kompetansen som allerede er bygd opp ved diakonisykehuset i Tallinn, sier Slettahjell som allerede denne uken igjen reiser over til Estland dit en ny trailer fra Trondheim også er på veg . |
* *
|
Ivar Dahle har i alle år drevet med innsamling og transport av hjelpesendinger. Nedenfor er noen glimt av takkebrev fra Narva som viser en del av arbeidet. |
